كلمات Endring

Stillheten brytes av havfuglens klagesang et dunkelt øyeblikk kastes det mellom lagunens klipper for så å dø hen... Mine føtters avtrykk følger stranden Hvor bølgene visker dem bort, og stopper Havet er kaldt nå... ...Ikke som før Sender nåler av is når det skyller over min fot Skuer ut, men tåken stjeler horisonten Fra mitt øye... ...Ikke som før En enslig stjernes lys slipper gjennom, gir meg håp Det slukkes av tåken som omgir alt tettere med sitt slør... ...og jeg hører nå, årer bryter vannets flate Sakte, men taktfast og stadig nærmere, sterkere Vi, som lenge var, er ikke som før, alene...