Letra de Hinsidig

(Jeg drives av nysgjerighet Med en skjelvende og usikker hånd trekker jeg fra gardinen;) Jeg finner tomhetens kjerne Og blandt alle ordene som hyler ut fra intet Er det en hviskende stemme som river hardest En enkel tanke - tyngere enn tunghet Trekker meg ned i oppgitthetens søle I forvirrelsens avgrunn - dypere enn dyphet Slukes jeg av min egen vekt og byrde Her hviler ydmykhet og arroganse side om side I bitter harmoni, i tung glede og lystig sorg Uverdigheten er overveldende Og tusner av forlatte sinn er ledet bort herfra Av et lusent håp om en bedre tilværelse I en illustrert virkelighet De hørte aldri skrekkens tale - en mannevond realitet Og en selvbestemt (og selvgjort?) død