Paroles de Fortapelse

Det er vår der han står i lunden Ved et landskap i lyset stilt Men om gleden rår verden den stunden Blir våren på hans sjel forspilt Hans sverd står plantet i tinende jord Som en søyle av tap i en verden som gror Der det brant i hans sjel er det øde og kald Slukket da lykken i avgrunnen falt Holder han håpet han alltid har hatt Men meningsfylde hvor bliver du av Skal tomheten kun slåes i sten på min grav En tyngende byrde er tapet av hjem Og den lykke han alltid beskyttet Lik gamen i helvete båret av dem Som deilder i skogen flyttet Et håp om det liv som av skjebnen forbys Brenner flimrende nå, som et døende lys Han prøver å nå det, et fåfengt mål Som å kjempe mot skygger med never og stål Men når han skjønner hva skjebnen har ham å forunne Brenner lyset ned og går til grunne Men hva nå, når han vil selv sin søken forsake For håpet gikk sist, nå står han intet tilbake