Testo di Gravstenskugge

Din ætt er fengslet i gråkald jord i muld under gravstenskugge. I hvileløs søvn ligger eldgammel bror en søster kom rett fra vugge. Begravd gjennom år etter år av død viet den siste respekt, begravd gjennom tider av anger og nød smuldrer din verdige slekt. Din forfaders ånd er sivet ut i makkjord i gravstenskugge. Din forfaders ånd strever i muld på sten er Fred hugget. Sjeler strever og lengter til vinden de trykkes i blytung jord. Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen de lengter til vind, der det gror. Din ætt er fengslet i gråkald jord i muld under gravstenskugge. I hvileløs søvn ligger eldgammel bror en søster kom rett fra vugge. Du trør på rimfrosne blader som knuses du står der i gravstenskuggen. De føler din nærhet, ånder beruses og sprenger sitt gjenferd til kulden. Sjeler strevde og lengtet til vinden de bodde i blytung jord. Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen de lengtet til vind, der det gror.