Testo di Ingeborg

Det sko' ha vore sommar nå og du å eg sko' vore små å du sko' komt forbi som før - forbi som før. Å ikkje sko' du strømper hatt, men nakne leggen brun å glatt. Du sko' hetta Ingeborg, Ingeborg Å eg sko' vera stum å stygg med fregnenase, pannelugg - å motlaust latt deg gå forbi, gå forbi. Men ittepå sko' eg ha gått å rusla for meg sjøl så smått å lagt meg bak ein stabbestein å grått - Men himmelen sko' vore blå så konne eg bli sikker på at neste dag på samme sti kom du forbi - Det sko ha vore sommar du! Å eg sko' stå der sterk av tru med fregnenasen høgt på strå - Det sko' ha vore sommar nå!