Koma 가사

Ensomhetens stier fører meg Lengte bort Forvi sorgenes vann Og stillhetens skog Med tausheten som eneste venn Her hvor latteren er stilnet og glemt Her har mang en sjel vandret Forlatt uten håp Forfulgt av fortids gjenferd Forfulgt forlatt og alene Tiden går men viser ingen nåde Den kan være en venn eller en fiende Leger mine sår og fører meg til nye Kaldt og smertefullt det er Kreftene ebber så alt for fort Utslitt og maktesløs faller jeg om Dette er en kamp jeg ikke makter En byrde så alt for tung Gi meg ro til å hvile Gi meg en tid uten sår Bli hos meg i ensomheten Til jeg sovner stille inn