Uttjent 가사

Fortids redskap i rusten avmakt Gamle spår fryst i is Stilt i skauen nå Der vi høgde på gammalt vis Vi var menn ta skauens makt Dreiv tømmer i vindens skugge Ba ei stille bønn For døm mektige trea vi høgde Langli-kara enda sine daer her Døm gjekk ut ei novembernatt Je leita og leita Men såg døm aldri att Kun et fjernt minne er døm nå Alt døm lærte på sin veg Skauens skikk og bruk Det er viten som dauer med meg Sovna inn på salig hvilestad Nedgravd på moseseng nær randa ta lia Borte for evig og alltid Ingen tårer for den siste mann' ta skauen Et tre igjen på dau manns stad Ei sliten bjørk i ensom majestet Skauen gir og skauen tar Slik det har vøri i all evighet Alt vi gjorde har visna vekk Lagt ned i ei stille grav Sjøl om sorga har stilna Takker je for det skauen gav