Текст песни Stille Kom Døden

I bunnløs sorg I smerte og I ve Der dveler du endeløst Du finner ei fred En tåres dyd Så klar og så ren Dine dager er svunnet Ditt navn gravert inn I sten Stille kom døden Den kom som en venn Tok deg ved din tapre hånd Og ledet deg hjem Alle dine dager er nå svunnet hen Din siel har fløyet, for aldri å komme igjen Stille din smerte, du alene bar Til din siste time, byrden din alene var Don sjel har nå vendt hjem Aldri mer kan livet plage den Dag led mot kveld, din sol gikk ned Ditt hjerte stilnet og du fant fred Stille kom døden Tok deg I sin favn Ledet deg over stormfylt hav Til en stille havn Borte...for all tid Savnet...uendelig Omsider...livets vei til ende var Umistelig... Ingen skatt var mer kostbar Dette er mitt farvel Jeg har ei mer og gi Så tynget av livets last Til slutt mitt hjerte brast I sjelekval I tåkeheim og sørgedal Jeg lukker deg inn I mitt hjertes indre Der skal du dvele Som et kostelig minne