Lykkejegaren کے بول

Han så dei vakre utpostane Dei stolte og majestetiske fjell uberørt av menneskanes herjing usett av andre enn han selv Vil den reine lufta bli reinare? Dei solblanke dagar bli lysare? Stjerneblanke netter bli vakrare? Eller ville dei døy? Dag etter dag og natt etter natt aleine i kulde, vind og regn i denne dal renn det så frisk ein strøm her skin det så sterk ein sol Her bodde han, her bodde ulv og gaupe Han kjende kvart tre og mosegrodd stein Men under landskapets ytre åsyn han kjende eit hjarte av gull