Sorgens Klør کے بول

I min drøm jeg så Dansende skygger på himmelen grå Ut i fra den blødende solnedgang To ravner fløy side om side I deres øyne dødens symbol jeg kunne skimte Som løv henfarer maktesløst mot høstvinden Falt jeg gjennom brennende tåke Høyt jeg svevde, fort jeg falt Inn i dødens øyne jeg stirret Den søte stemme hvisket Der nede er det ingen glede å finne Bare bitterhet og sinne! Sorgens klør de rev i mitt indre Flammer slikket min kalde kropp Den mørke omfavnelse forseglet min skjebne Gjennom tåken en mektig port jeg kunne skimte Deretter som et mektig slott I skumringen kunne jeg se dødens rike Med et voldsomt tordenskrall åpnet porten seg Under den stjerneløse himmel entret jeg dødens port Her i disse tidløse haller finnes ingen gledens latter Her hvor intet liv gror gjenstår bare dødens symbol Fordømt som den døendes drøm Vandret jeg gjennom dødsrikets port... Undrende