Stjernebåten کے بول

Me reise med ein skrøplige båt og "jordå" kalles den. Me hørre både latter og gråt og varme songar, venn - Di går om både åsar å eng om kløver, løvetann. Det suse fra kverr felestreng spent fra strand te strand Om kvinne og om mann, om barn i alle land. Di songar små må alltid få vær' mærr enn skrift i sand. Eg tror iblant at båten går ner i sol i sør og nord hvis solå blir ei sterkare sol enn hav kan ha om bord. Det e for tunge frakt. Og bak står hat og makt. Men likavel - på alle fjell må håpet holla vakt. Så longe tid som kverr passasjer på "jordå" har ei snor som binde di te livet her og alt så modig gror, ska stjernebåten gli igjønå rom og ti' med friske vind kor du e min og eg e alltid di!