Drammen 歌词

Kommunegrå dis, bekmørk november Innestengte landskap i enden av tunnelen På bar bakke, i søken av en retning En lemlesta sjanse til livet Den ene, og de fireogfemti tusen på sjølsamme brustein og betong Søvngjengere av det sivile tyranni i repeterende mønstre, driver forbi Drømmer satt på vent Det knuste speil, ensomhetens elv Drabantens kalde kolosser skinner som et mausoleum Sjølpålagt isolasjon Vekk fra de årelatte gater Med alle fluktveier gjenmurt Grønland seksogtredve Led meg motstrøms til skyggesidens bredder til Landfalls lønndommer La oss gå ned i de mørke kamre og aldri igjen bli funnet Inn i Slottet fra Drammen Skåret inn til beinet En eim av jordslag og kjønn Revet fra fatning i dårlig rus og dårlig stemning Av fri vilje, i fritt forfall la oss vike for kunsten Uhellige stimuli, hatets ildspåsetter Destruksjon på resept Med uskyld spredt for alle vinder Med enspora metall i utakt med tida Med obskure riff fra helvete meisla ut av Dyret i oss