Stille Dualisme 歌词

Stillhet uten sjel, uten Ånd Uten nÔrvÔr av noe slag Er som etsende drÅper fra himmelen De skreller nÅdelÜst av vÅr hud, vÅrt kjÜtt Og lar vÅrt indre ligge nakent som et Åpent sÅr Infisert av vÅr verden av forfall Vi frykter dette regnet Disse drÅper som smaker av dÜd (SÅ har de da heller ikke makt til Å lege det de avdekker) Vi flykter inn i NÔrmeste ly av larm (Og det blir vÅr bane) Vi kjenner avmakt, men Hvor sÜke rÅd? Fornekter sannheten -I oss selv er vi smÅ Frykten tar med tiden vÅre liv De levende drÅper nÅr ei inn i vÅrt ly Vi mister den skatt vi fikk i eie Den fullkomne stillhet med nÔrvÔr fra det hÜye StÜyens sÜnn av morgenrÜden Vil til sist og smake dÜden